Korleis lære nynorsk

Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det etter 13 år med berre bokmål på skolen. Men det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.

Sjølv forstår eg nynorsk ganske godt og har nokre enkle metodar for å forstå det litt betre. Når eg skriv pleier eg berre å tenkje på korleis orda og setningane hørest ut når ein seier dei, og skriv eigentleg ut i frå det. I tillegg er det bra og gå igjennom enkle reglar for korleis du bøyer diverse svake og sterke verb. Kan du bøyingssystemet har du kome langt. Sleng du inn ei ordbok og, så har du det meste for å klare å skrive ein god nynorsktekst. Men hugs å ikkje overdramatissar nynorsken din! Det er faktisk ikkje så anderledes enn bokmål, og alle ord sluttar ikkje på ”-ar”.

Gidd du ikkje pugge reglar, hjelper det alltids godt å lese nynorske tekstar eller bøker.

Så prøver du å lese gjennom reglar i bøyingssystemet, førestille deg orda i hovudet, har ein ordbok og ikkje overdramatiserer så burde du klare deg greitt på neste nynorskoppgåve.

Enkle tips til kildebruk

De siste årene har hjelp av pc, mac og internett vokst enormt innenfor norske skoler. Stadig flere og flere bruker intenett aktivt som en studiebok, og tusenvis av karakterer blir delt ut hvert år på oppgaver med kilder fra nettet. Og som de fleste vet kan hvem som helst lage sin egen lille hjemmeside og publisere "fakta" med en liten tvist av sitt eget synspunkt. Derfor bør man være veldig oppmerksom når man henter kilder fra nettet. Noe av det første man kan tenke på er navnet TONE.

TONE står for Troverdighet: Er kilden din sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv,skrivefeil og juks? Egnethet: Finner du de svarene du trenger?

Består kilden din denne testen kan du regne med at det er en sikker kilde. En god ting er å se etter hvem som har laget siden. Det finner du gjerne oppe eller nederst på siden, ofte på en "om oss" link.

Finner du ut at det er kun èn mann som har skrevet om dyreplageri i Kina, er den kilden kanskje ikke objektiv nok til å brukes. Da bør du oppsøke andre kilder og finne ut om det stemmer. Leksikon som www.wikipedia.org og www.snl.no er somregel veldig gode kilder.

OBS: alle kan gå inn å skrive fritt på Wikipedia,så vær litt på vakt hvis du henter informasjon der.

Kilder: http://www2.skoleressurser.no/files/2008/08/computerhelpb-m.gif
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html

Tøffe perioder for Hip-Hop

I det siste har det kommet ut en rekke hip-hop album av noen av de mest anerkjente rapperne i verden. T.I - Paper Trail, Akon - Freedom, Eminem - Relapse, Flo Rida - R.O.O.T.S og Kanye West - 808's and heartbreak er noen av de mest kjente.

Personlig har jeg hørt nesten alle sangene på alle platene, og jeg syntes samtlige er vell gjennomført. Spesielt likte jeg T.I sitt album og Akon, hvor jeg syntes nesten alle sangene er gjennomført med god melodi og tekst. Men anmelderne er nok uenig med meg der.

Nå nylig når Eminem kom ut med Relapse måtte jeg sjekke anmeldelsene. Eminem er jo enten hatet eller elsket så jeg var klar over at jeg kanskje burde sjekke mer enn en anmeldelse. Og det gjorde jeg. Musikknettstedet Groove var første man ut, og ga det kun 2 ut av 7. Neste var NRK P3 som ga det en treer.

Deretter begynte jeg å sjekke de andre, og en etter en ble de albumene jeg likte rangert fra 2-3 på terningkastet. Det hele toppet seg når jeg så Akon fikk en 1er, og omtalt som klisjèaktig afrikaner med heliumstemme som aldri burde fått platekontrakt. Vell, når Kjartan Salvesen får platekontrakt, hvorfor i all verden skulle ikke Akon fått?? Skjerp dere anmeldere der ute!

Jeg syntes det har kommet masse bra hip-hop i det siste. Ja, det er kanskje litt anderledes enn før, men musikken forrandrer seg vell den også selvom Rybak prøver å snike inn 1700-tallet i sangene sine. Så hvis alle disse albumene er så dårlige, kan noen vær så snill å vise meg et "godt" hip-hop album?

Øl kan ødelegge EM i Norge

I det siste har det vert veldig mye snakk om at Norge kanskje sammen med Sverige skal arrangere fotball EM i 2016. Det er stor konkurranse om æren som arrangør,og mange ting må klaffe for å bli den heldige vinneren.

Stadionkapasitet, innbyggertall og fotballinteresse har alle vert dilemmaer som må være i boks for at et eventuelt europamesterskap skal finne sted i Norge. Men nå har det dukket opp et nytt problem, nemlig ølprisene.

Tidligere landslagkeeper og englandsproff - De norske ølprisene er en stor utfordring, for å si det rett ut. Det konsumeres jo litt under disse mesterskapene, og de aller fleste som kommer er ikke veldig rike. De bruker også mange penger på selve reisen, sier tidligere landslagkeeper og englandsproff Erik Thorstvedt til Stavanger Aftenblad.

Thorstvedt selv sitter i EM-komitèen i Stavanger og påpeker at ølprisene er mye dyrere i Norge enn i Frankrike, Italia og Tyrkia som er konkurrerende land når det gjelder EM i 2016.

At myndighetene vil gå inn for å kutte ølprisene i landet er lite sannsynlig, men det hadde vell ikke vert så dumt, eller? Da får vi både fotball og billig øl og da må det jo være en drøm å være mann i Norge.

Hovedsynspunkter:

Norskspråket er forandret på grunn av den engelske innflytelsen vi får gjennom film, media, innvandring og nettet.

De norske dialektene minker, på grunn av innvandring fra fremmedspråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket.
Forettningsliv, film, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi er truende domener.
Internasional musikk og filmer er mer og mer skrevet på engelsk. Til og med norske artister velger ofte engelsk til tekstene sine, for å slå bedre gjennom internasjonalt.



Om hundre år:

Språket vil sannsynligvis være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad eksistere slik vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Andre språk som er i ferd med å ta over andre land er fransk og spansk.

Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk,først og fremst fordi det er en milliard som bor i Kina. men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet.

Min nye tatovering

Hei!

Jeg har lenge vert fan av den kroppslige kunsten, kalt tatoveringer. Gud ver hvor mange timer jeg har sittet klistret foran TV-skjermen og fulgt med på realityserien "Miami Ink" som dreier seg om nettopp tatovering.

Jeg syntes det er en utrolig flott måte å vise frem følelser og tanker som er viktig for deg. Det er så mye mer enn når du sier hva du står for, eller skriver det ned. En tatovering vil følge deg lenger enn barna dine, og derfor er den nok utrolig viktig for en når en får en.

I alle år har jeg hatt lyst på en tatovering, men jeg har alltid trodd man må være 18 år. Vel, det er ikke sant. I den norske grunnlov står det at en kan kjøpe hva man vil for egne penger etter man er 15. Det innebærer også tatoveringer.

Så jeg bestemte meg for å skaffe en. Flerne måneder satt jeg og tenkte på hva jeg ville ha, og hvordan den skulle se ut. Etter litt inspirasjon fra nettet, klarte jeg å tegne en panter jeg var utrolig fornøyd meg selv. Hvorfor jeg valgte akkurat panter, er ganske personlig og det vil jeg ikke dele her.

Jeg håper den kan være en slags pekepinn for meg i årene framover, og vise hvordan en ekte Granstrøm lever liver sitt :)

Analyse av Sakte oppvåkning, Dagbladet 17. august 2001

1. Avsnitt:
Napoleon Beazley er tildømt dødsstraff for uvisst handling. Straffen blir utsatt i ankedomstolen, og nå fatter flere motstandere at dødsstraff bør avskaffes en gang for alle.

2. Avsnitt:
Folket raser og stiller seg bak ryggen til Beazley, fordi de mener at dødsstraff ikke kan gis når en begår en kriminell handling som mindreårig. USA er et av få land som tillater dødsstraff for mindreårige, og dette har vekket oppsikt i mange land verden rundt.


3. Avsnitt:
Beazley dro av ut med to kamerater for å stjele en bil, og endte opp med å skyte John Lutting. Luttings sønn sitter selv som føderal dommer i Virginia, og etter massivt press fra ham, ble han idømt dødsstraff. Det har også kommet fram at forsvareren til Beazley ikke en gang gadd å forhøre de to kompisene Beazley dro ut med, og han brukte ikke alderen til Beazley som et argument mot dødsstraffen. Mistanker om korrupsjon og rasisme brer seg.

4. Avsnitt:
USAs høyesterett ville ikke hindre henrettelsen, men ankedomstolen i Texas brøt dette. I tillegg har ankedomstolen gitt Høyesterett tid til å vurdere Beazleys forsvarers krav om et svar på om henrettelser av mindreårige bryter med grunnlovene. Isåfall er dette en ulovig handling og bør forbys.

5. Avsnitt:
Beazley saken var den tredje utsettelsen på henrettelser i Texas det året, og det vekker oppsikt i en stat som har henrettet hele sju av fjorten mindreårige i USA siden 1989.

Sterke ord:

Dødens delstat, urettferdig, elendig forsvar i dødsdomsaker,grusomt mord.

Alle disse ordene og uttrykkene viser til at journalisten mener det er en urettferdig straff, idømt av et elendig føderalt forsvar. Han erkjenner at Beazley var med på det han omtaler som et grusomt mord, men syntes tydeligvis at dødsdom er for strengt.