onsdag 5. januar 2011
torsdag 25. november 2010
mandag 8. november 2010
Buddhismen - en underlig religion
Så kom dagen jeg endelig skulle få møte en ekte buddhist, og få et detaljert innenfraperspektiv fra de religiøse og filosofiske tankegangene til selveste Siddharta Gautama - skaperen av buddhismen.
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
onsdag 29. september 2010
Oppgaver 29.09.2010
Giftast:
Det viser til en litt spesiell form for kjærlighet hvor de velger å holde seg litt for seg selv, men samtidig får kjærligheten til å blomstre. De sover blant annet på hvert sitt rom, men søker fremdeles fellesskap å banker ofte på hos hverandre i løpet av dagen. Det er flott at noen turte å stå imot det vanlige i den tiden, og at folk mer eller mindre godtok dette. At noen står i mot andre og ytrer meningen sin er bra. Samtidig skambanker ikke mannen damen selvom hun ikke vil dele seng med ham, og det er jo positivt.
a)
Fri:
Lage egne oppskrifter
Fri fra å være forfatter
Ufri:
Skal være hjemme og ikke leve et fritt liv
Ikke fri nok til at hun kan si hva hun vil
b)
Jeg liker at hun opptrer som en fri forfatter, og at hun på den tiden valgte å stå fram med sine egne meninger.
Det viser til en litt spesiell form for kjærlighet hvor de velger å holde seg litt for seg selv, men samtidig får kjærligheten til å blomstre. De sover blant annet på hvert sitt rom, men søker fremdeles fellesskap å banker ofte på hos hverandre i løpet av dagen. Det er flott at noen turte å stå imot det vanlige i den tiden, og at folk mer eller mindre godtok dette. At noen står i mot andre og ytrer meningen sin er bra. Samtidig skambanker ikke mannen damen selvom hun ikke vil dele seng med ham, og det er jo positivt.
a)
Fri:
Lage egne oppskrifter
Fri fra å være forfatter
Ufri:
Skal være hjemme og ikke leve et fritt liv
Ikke fri nok til at hun kan si hva hun vil
b)
Jeg liker at hun opptrer som en fri forfatter, og at hun på den tiden valgte å stå fram med sine egne meninger.
onsdag 8. september 2010
Amish paradise
Religionenes dimensjoner
Tro og tanke s. 52-56
Innledning:
Den rituelle dimensjonen
Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet.
Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen
Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile.
I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret.
Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen
Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
Tro og tanke s. 52-56
Innledning:
Den rituelle dimensjonen
Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet.
Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen
Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile.
I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret.
Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen
Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
torsdag 19. august 2010
René Descartes - de nye tankers far
31. Mars 1596 ble det født en liten gutt i byen La Haye en Touraine i Frankrike. Gutten fikk navnet René Descartes, og i ettertid skulle hele hjembyen bli oppkalt etter gutten, som nå heter Descartes.
Descartes var et universalgeni og har i ettertid blitt karaktrisert som en av historiens viktigste tenkere. Han var en filosof, matematiker, og har kommet med flere geniale og nyskapende tanker og idéer. Han er blant annet kjent for å ha skapt den nye filosofiske tankegangen og matematikken, og fjernet middelalderens tankeganger.
En ting han var veldig opptatt av var tvil. Han opererte med at alt han var i tvil om, var falskt til det motsatte var bevist. Han var opptatt av fakta, fornuft og vitenskap. Han tvilte på nesten alt. Var han i live? Var det bare en drøm? Var andre personer ekte? Tvilen fulgte Descartes hele livet, men det var én ting han var sikker på; at han tenker. Det er slik det kjente utsagnet "Jeg tenker, derfor er jeg" kom til live.
Han var opptatt av å bygge opp en ny verden, basert på fornuft og vitenskap i motsetning til følelser og tro. Vi skulle bruke matematikken i søk på kunnskap, og løse problemer som likninger. Han dro oss inn i en nyskapende retning kalt rasjonalismen.
Han er også kjent for den "cartesiske dualismen", som dikk ut på at mennesket bestod av to substanser, ånd og materiale. Siden han var sikker på at han tenkte, var han sikker på at vi hadde en slags åndelig side ved oss. Tanker og følelser var alt åndelig. Men samtidig var vi omringet av fysiske gjenstander, materiale, som vi ved hjelp av sansene våre kunne føle. Derfor mente han at vi bestod av åndelige og materialistiske substanser. Det er dette vi kaller for dualismen (dual = to).
Det er lett å se at Descartes tankegang var et par hundre år i forkjøpet. Han stilte spørsmål til alt, og løste underlige gåter slik forskere gjør over hele verden idag; ved hjelp av matematikk. Før denne timen hadde jeg lite innsikt i Descartes liv, men nå sitter jeg her forbløffet over at en kar allerede på 1600-tallet klarte å komme fram med så mange geniale og revolusjonerende tanker.
Cogito ergo sum.
Descartes var et universalgeni og har i ettertid blitt karaktrisert som en av historiens viktigste tenkere. Han var en filosof, matematiker, og har kommet med flere geniale og nyskapende tanker og idéer. Han er blant annet kjent for å ha skapt den nye filosofiske tankegangen og matematikken, og fjernet middelalderens tankeganger.
En ting han var veldig opptatt av var tvil. Han opererte med at alt han var i tvil om, var falskt til det motsatte var bevist. Han var opptatt av fakta, fornuft og vitenskap. Han tvilte på nesten alt. Var han i live? Var det bare en drøm? Var andre personer ekte? Tvilen fulgte Descartes hele livet, men det var én ting han var sikker på; at han tenker. Det er slik det kjente utsagnet "Jeg tenker, derfor er jeg" kom til live.
Han var opptatt av å bygge opp en ny verden, basert på fornuft og vitenskap i motsetning til følelser og tro. Vi skulle bruke matematikken i søk på kunnskap, og løse problemer som likninger. Han dro oss inn i en nyskapende retning kalt rasjonalismen.
Han er også kjent for den "cartesiske dualismen", som dikk ut på at mennesket bestod av to substanser, ånd og materiale. Siden han var sikker på at han tenkte, var han sikker på at vi hadde en slags åndelig side ved oss. Tanker og følelser var alt åndelig. Men samtidig var vi omringet av fysiske gjenstander, materiale, som vi ved hjelp av sansene våre kunne føle. Derfor mente han at vi bestod av åndelige og materialistiske substanser. Det er dette vi kaller for dualismen (dual = to).
Det er lett å se at Descartes tankegang var et par hundre år i forkjøpet. Han stilte spørsmål til alt, og løste underlige gåter slik forskere gjør over hele verden idag; ved hjelp av matematikk. Før denne timen hadde jeg lite innsikt i Descartes liv, men nå sitter jeg her forbløffet over at en kar allerede på 1600-tallet klarte å komme fram med så mange geniale og revolusjonerende tanker.
Cogito ergo sum.
Abonner på:
Innlegg (Atom)