torsdag 25. november 2010
mandag 8. november 2010
Buddhismen - en underlig religion
Så kom dagen jeg endelig skulle få møte en ekte buddhist, og få et detaljert innenfraperspektiv fra de religiøse og filosofiske tankegangene til selveste Siddharta Gautama - skaperen av buddhismen.
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
onsdag 29. september 2010
Oppgaver 29.09.2010
Giftast:
Det viser til en litt spesiell form for kjærlighet hvor de velger å holde seg litt for seg selv, men samtidig får kjærligheten til å blomstre. De sover blant annet på hvert sitt rom, men søker fremdeles fellesskap å banker ofte på hos hverandre i løpet av dagen. Det er flott at noen turte å stå imot det vanlige i den tiden, og at folk mer eller mindre godtok dette. At noen står i mot andre og ytrer meningen sin er bra. Samtidig skambanker ikke mannen damen selvom hun ikke vil dele seng med ham, og det er jo positivt.
a)
Fri:
Lage egne oppskrifter
Fri fra å være forfatter
Ufri:
Skal være hjemme og ikke leve et fritt liv
Ikke fri nok til at hun kan si hva hun vil
b)
Jeg liker at hun opptrer som en fri forfatter, og at hun på den tiden valgte å stå fram med sine egne meninger.
Det viser til en litt spesiell form for kjærlighet hvor de velger å holde seg litt for seg selv, men samtidig får kjærligheten til å blomstre. De sover blant annet på hvert sitt rom, men søker fremdeles fellesskap å banker ofte på hos hverandre i løpet av dagen. Det er flott at noen turte å stå imot det vanlige i den tiden, og at folk mer eller mindre godtok dette. At noen står i mot andre og ytrer meningen sin er bra. Samtidig skambanker ikke mannen damen selvom hun ikke vil dele seng med ham, og det er jo positivt.
a)
Fri:
Lage egne oppskrifter
Fri fra å være forfatter
Ufri:
Skal være hjemme og ikke leve et fritt liv
Ikke fri nok til at hun kan si hva hun vil
b)
Jeg liker at hun opptrer som en fri forfatter, og at hun på den tiden valgte å stå fram med sine egne meninger.
onsdag 8. september 2010
Amish paradise
Religionenes dimensjoner
Tro og tanke s. 52-56
Innledning:
Den rituelle dimensjonen
Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet.
Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen
Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile.
I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret.
Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen
Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
Tro og tanke s. 52-56
Innledning:
Den rituelle dimensjonen
Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet.
Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen
Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile.
I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen
Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret.
Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen
Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
torsdag 19. august 2010
René Descartes - de nye tankers far
31. Mars 1596 ble det født en liten gutt i byen La Haye en Touraine i Frankrike. Gutten fikk navnet René Descartes, og i ettertid skulle hele hjembyen bli oppkalt etter gutten, som nå heter Descartes.
Descartes var et universalgeni og har i ettertid blitt karaktrisert som en av historiens viktigste tenkere. Han var en filosof, matematiker, og har kommet med flere geniale og nyskapende tanker og idéer. Han er blant annet kjent for å ha skapt den nye filosofiske tankegangen og matematikken, og fjernet middelalderens tankeganger.
En ting han var veldig opptatt av var tvil. Han opererte med at alt han var i tvil om, var falskt til det motsatte var bevist. Han var opptatt av fakta, fornuft og vitenskap. Han tvilte på nesten alt. Var han i live? Var det bare en drøm? Var andre personer ekte? Tvilen fulgte Descartes hele livet, men det var én ting han var sikker på; at han tenker. Det er slik det kjente utsagnet "Jeg tenker, derfor er jeg" kom til live.
Han var opptatt av å bygge opp en ny verden, basert på fornuft og vitenskap i motsetning til følelser og tro. Vi skulle bruke matematikken i søk på kunnskap, og løse problemer som likninger. Han dro oss inn i en nyskapende retning kalt rasjonalismen.
Han er også kjent for den "cartesiske dualismen", som dikk ut på at mennesket bestod av to substanser, ånd og materiale. Siden han var sikker på at han tenkte, var han sikker på at vi hadde en slags åndelig side ved oss. Tanker og følelser var alt åndelig. Men samtidig var vi omringet av fysiske gjenstander, materiale, som vi ved hjelp av sansene våre kunne føle. Derfor mente han at vi bestod av åndelige og materialistiske substanser. Det er dette vi kaller for dualismen (dual = to).
Det er lett å se at Descartes tankegang var et par hundre år i forkjøpet. Han stilte spørsmål til alt, og løste underlige gåter slik forskere gjør over hele verden idag; ved hjelp av matematikk. Før denne timen hadde jeg lite innsikt i Descartes liv, men nå sitter jeg her forbløffet over at en kar allerede på 1600-tallet klarte å komme fram med så mange geniale og revolusjonerende tanker.
Cogito ergo sum.
Descartes var et universalgeni og har i ettertid blitt karaktrisert som en av historiens viktigste tenkere. Han var en filosof, matematiker, og har kommet med flere geniale og nyskapende tanker og idéer. Han er blant annet kjent for å ha skapt den nye filosofiske tankegangen og matematikken, og fjernet middelalderens tankeganger.
En ting han var veldig opptatt av var tvil. Han opererte med at alt han var i tvil om, var falskt til det motsatte var bevist. Han var opptatt av fakta, fornuft og vitenskap. Han tvilte på nesten alt. Var han i live? Var det bare en drøm? Var andre personer ekte? Tvilen fulgte Descartes hele livet, men det var én ting han var sikker på; at han tenker. Det er slik det kjente utsagnet "Jeg tenker, derfor er jeg" kom til live.
Han var opptatt av å bygge opp en ny verden, basert på fornuft og vitenskap i motsetning til følelser og tro. Vi skulle bruke matematikken i søk på kunnskap, og løse problemer som likninger. Han dro oss inn i en nyskapende retning kalt rasjonalismen.
Han er også kjent for den "cartesiske dualismen", som dikk ut på at mennesket bestod av to substanser, ånd og materiale. Siden han var sikker på at han tenkte, var han sikker på at vi hadde en slags åndelig side ved oss. Tanker og følelser var alt åndelig. Men samtidig var vi omringet av fysiske gjenstander, materiale, som vi ved hjelp av sansene våre kunne føle. Derfor mente han at vi bestod av åndelige og materialistiske substanser. Det er dette vi kaller for dualismen (dual = to).
Det er lett å se at Descartes tankegang var et par hundre år i forkjøpet. Han stilte spørsmål til alt, og løste underlige gåter slik forskere gjør over hele verden idag; ved hjelp av matematikk. Før denne timen hadde jeg lite innsikt i Descartes liv, men nå sitter jeg her forbløffet over at en kar allerede på 1600-tallet klarte å komme fram med så mange geniale og revolusjonerende tanker.
Cogito ergo sum.
tirsdag 27. april 2010
Oppgaveeer
En skulle kanskje tro at tekst var nedskrevne ord, men slik er det ikke alltid. En tekst kan for eksempel være
• tale
• fotografi
• kropps-språk
• tegninger
• typografi
• musikk
En sammensatt tekst er en tekst sammensatt av opp til mange av disse momentene. For eksempel musikkvideo som gjerne består av musikk, kropps-språk, dans og ord. Setter man sammen alle disse danner det en enhet, en sammensatt tekst.
Bilder beskriver fysiske områder og stemning ofte mye mer nøyaktig enn det ord kan. Ved ord danner vi et eget bilde i hodet, mens med bilder ser man helt konkret hva ordene beskriver. I bøker, aviser og andre papirmedier kan en sam- mensatt tekst bestå av tekst, bilder og typografiske virkemidler. I
elektroniske medier kan tekstene i tillegg inneholde lyd og levende bilder.
Samspillet i sammensatte tekster:
- Et bilde sier mer enn tusen ord.
- Hvis ordene blir uttrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bildet.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
Sammensatte tekster i massemediene:
- Mediekonvergens, det vil si at mediene og funksjoner smelter sammen
- Faksjon, sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
- Interaktivitet - si din mening og delta i massemediene
- Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.
Bilde og lyd som retoriske virkemidler:
- Et bilde appelerer til flere sider av oss; følelser, gjennkjennelse og assosiasjoner.
- Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
Nyheter – den redigerte virkeligheten:
- En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten
- En internasjonal vare
- Vi tror mer på fjernsyn enn aviser
- Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser.
• tale
• fotografi
• kropps-språk
• tegninger
• typografi
• musikk
En sammensatt tekst er en tekst sammensatt av opp til mange av disse momentene. For eksempel musikkvideo som gjerne består av musikk, kropps-språk, dans og ord. Setter man sammen alle disse danner det en enhet, en sammensatt tekst.
Bilder beskriver fysiske områder og stemning ofte mye mer nøyaktig enn det ord kan. Ved ord danner vi et eget bilde i hodet, mens med bilder ser man helt konkret hva ordene beskriver. I bøker, aviser og andre papirmedier kan en sam- mensatt tekst bestå av tekst, bilder og typografiske virkemidler. I
elektroniske medier kan tekstene i tillegg inneholde lyd og levende bilder.
Samspillet i sammensatte tekster:
- Et bilde sier mer enn tusen ord.
- Hvis ordene blir uttrykket med en illustrasjon blir leserens opplevelse av ordene styrt av dette bildet.
- Verbalteksten forankrer tolkningen av tegningen.
- Når verbalteksten sier noe nytt og annet enn du kan se av bildet snakker vi om avløsning.
- I en musikkvideo kan man si at sangteksten er det primære
- Tekstene man leser er en blanding av ord og bilder
Sammensatte tekster i massemediene:
- Mediekonvergens, det vil si at mediene og funksjoner smelter sammen
- Faksjon, sammenblanding av virkemidler fra faktatekster og fiksjonstekster.
- Interaktivitet - si din mening og delta i massemediene
- Hypertekst er ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven.
Bilde og lyd som retoriske virkemidler:
- Et bilde appelerer til flere sider av oss; følelser, gjennkjennelse og assosiasjoner.
- Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen en reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte.
Nyheter – den redigerte virkeligheten:
- En nyhetssending er en slags speiling av virkeligheten
- En internasjonal vare
- Vi tror mer på fjernsyn enn aviser
- Kommentarstemmen i en nyhetssending forankrer bildene vi ser.
fredag 23. april 2010
SMS-tolkning
”Nada.. Tar det på bussen”
”Du kan kje eg få litt av den martinien hvis du ikkje har tenkt å drikka an?:)”
”Installer age på windowsen nere, så kan me gama me og mot kverandre;) me sib og bib og”
”Hei! Om eg glemte spelet mitt hos deg? Bad company halo og cod?”
I første melding har jeg utrolig nok dratt inn litt spansk I meldingen min. Ellers er det korrekt bokmål, men punktum brukes aldri på slutten av meldinger. I andre melding merker vi mer dialektord, som ”kje” og ”ikkje” for ikke samt ”drikka”. I tillegg bruker jeg aldri store bokstaver for egenord som for eksempel Martini.
I 3. melding bruker jeg kun ”age” som en forkortelse for Age og Empires, og skriver Windows med liten forbokstav. Jeg har også brukt et engelsk ord, som er fornorsket litt for ”spille”, nemlig ”gama” som opprinnelig kommer fra game eller gaming på engelsk. Avslutter med ”kverandre” i stedet for hverandre og skriver kallenavn på Simon og Bjørnar som sib og bib, uten store forbokstaver.
Siste melding er preget av manglende store forbokstaver i spillene Halo og Call of Duty, samt Company skulle vært stor C. Jeg bruker heller ikke komma i denne meldingen, noe jeg normalt pleier å gjøre.
Er nok ikke så galen i SMS-språket mitt som en del andre ungdommer.
”Du kan kje eg få litt av den martinien hvis du ikkje har tenkt å drikka an?:)”
”Installer age på windowsen nere, så kan me gama me og mot kverandre;) me sib og bib og”
”Hei! Om eg glemte spelet mitt hos deg? Bad company halo og cod?”
I første melding har jeg utrolig nok dratt inn litt spansk I meldingen min. Ellers er det korrekt bokmål, men punktum brukes aldri på slutten av meldinger. I andre melding merker vi mer dialektord, som ”kje” og ”ikkje” for ikke samt ”drikka”. I tillegg bruker jeg aldri store bokstaver for egenord som for eksempel Martini.
I 3. melding bruker jeg kun ”age” som en forkortelse for Age og Empires, og skriver Windows med liten forbokstav. Jeg har også brukt et engelsk ord, som er fornorsket litt for ”spille”, nemlig ”gama” som opprinnelig kommer fra game eller gaming på engelsk. Avslutter med ”kverandre” i stedet for hverandre og skriver kallenavn på Simon og Bjørnar som sib og bib, uten store forbokstaver.
Siste melding er preget av manglende store forbokstaver i spillene Halo og Call of Duty, samt Company skulle vært stor C. Jeg bruker heller ikke komma i denne meldingen, noe jeg normalt pleier å gjøre.
Er nok ikke så galen i SMS-språket mitt som en del andre ungdommer.
tirsdag 20. april 2010
Oppsumeringsoppgaver s.168
.) Nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.
2.) I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.
3.) I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.
4.) Grunner til at språk sprer seg til nye områder er, media, innvandring og immigrering.
5.) Førstavingar: an- (anta), be-(betale), for- (fortelje) og unn - (unnskylde)
Endingar: - else(bokmål værelse) og -het/-heit (bokmål sannhet)
6.) I 1814 trer riksforsamlingen sammen på Eidsvoll og vedtar grunnloven vår, og i 1905 blir Norges union med Sverige brutt. Dette fører til en sterkere nasjonalfølelse, og folk vil gjerne ha et eget språk etter den dansk-norske språkunionen med Danmark.
7.) Fornorsking vil si å finne et norsk ord i stedet for et engelsk ord. Norvagisering vil si å skrive et engelsk ord med norsk ortografi, for eksempel gaid=guide, og sørvis = service.
8.) Ettersom engelskspråket stadig sniker seg inn gjennom media og imigrering, frykter mange for fremtiden til norskspråket. Stadig flere engelske ord blir brukt i den norske dagligtalen, og Språkrådet mener derfor det er viktig med språklig miljøvern for å verge det norske språket.
2.) I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.
3.) I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.
4.) Grunner til at språk sprer seg til nye områder er, media, innvandring og immigrering.
5.) Førstavingar: an- (anta), be-(betale), for- (fortelje) og unn - (unnskylde)
Endingar: - else(bokmål værelse) og -het/-heit (bokmål sannhet)
6.) I 1814 trer riksforsamlingen sammen på Eidsvoll og vedtar grunnloven vår, og i 1905 blir Norges union med Sverige brutt. Dette fører til en sterkere nasjonalfølelse, og folk vil gjerne ha et eget språk etter den dansk-norske språkunionen med Danmark.
7.) Fornorsking vil si å finne et norsk ord i stedet for et engelsk ord. Norvagisering vil si å skrive et engelsk ord med norsk ortografi, for eksempel gaid=guide, og sørvis = service.
8.) Ettersom engelskspråket stadig sniker seg inn gjennom media og imigrering, frykter mange for fremtiden til norskspråket. Stadig flere engelske ord blir brukt i den norske dagligtalen, og Språkrådet mener derfor det er viktig med språklig miljøvern for å verge det norske språket.
tirsdag 9. mars 2010
Særtrekk ved "Sofies verden"
a)
Karaktriseres som Europas store kulturepoke. Omfatter både dikting, kunst, filosofi, vitenskap og musikk. Europas siste ”fellesholdning”. Begynte i Tyskland, som en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftsdyrkelse.
Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel er viktige stikkord. Følelsene blomstret sterkt, og preget livet til mange. Både kjærlighet og hat regjerte, og vi får vite at mange begikk selvmord, noe som kan tyde på at følelsene spillte en stor del inn på sinnet til romantikerne. Romantikken var et byfenomen. De var veldig ”anti-borgerlige”, og hadde en negativ innstilling til politiet, og omtalte dem som ”spissborgerne” eller rett og slett fienden.
De fleste romantikerne var unge, ofte studenter, og vi kaller den romantiske bevegelsen som Europas første ungdomsopprør. De fleste gikk over til borgerlige innbyggere etter de hadde fylt rundt 30 år.
b)
I følge denne teksten var nasjonalromantikken veldig opptatt av det folkelige, og tar for seg ”folkets” historie og ”folkets” språk. Vi hører Knox sier ”For også ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som naturen og historien.”
fredag 12. februar 2010
Nynorsk referat
Teksten ”Gjer leksene dine gut” er eit kåseri skrive av Are Kalvø, og tek for seg Kalvøs tankar om at kanskje dei teite lærarane han hadde faktisk hadde rett. Kanskje en bør la være å utsette alle ting til siste dag, siste time, siste minutt.
Ein ting er at det kanskje fungerer for nokon, spesielt når ein er ung og ting ikkje har så mye å seie som når ein er voksar. Men at dei viktigaste personane i verda arbeider på denne måten? Utset alt heilt til slutt, for så å redde verda frå ein katastrofal undergang.
Som sagt så fungerer den måten for dei smartaste 10. Klassingane som klarer å lure lærarane med eit par timars arbeid rett før innleveringstida går ut på Itslearning, men så er det no ikkje dei smartaste 10. Klassingane som skal redde verda frå død og undergang heller.
Klart at det er ein fordel å begynne med oppgåvene dine tidleg, i så og seie alle tilfelle. Hadde Klimapanelet i København arbeidde på denne måten, kunne vi kanskje klart å hindre den globale oppvarminga no, i staden for å vente til Itslearning viser ”Utløper om ein time”.
Teksten ”Det folk vil ha?!?” av Are Kalvø handlar om kva folk eigentleg vil ha. Kven vi er. Han deler opp kultur og kunst i to ting. Det er snakk om dårleg kultur. Kven er det eigentleg som bestemmer kva folk eigentleg vil ha?
Er det nyheitene, politikarane eller stereotypen på gata som bestemmer kva vi tenkjer, seier og meiner? I dei fleste tilfelle er det litt eldre folk som er imot alt som går an å gå imot som blir spurd, og dermed valt av mediet for å representere det norske folket på grunn av dei ekstreme meiningane deira skal blåse opp litt diskusjonar i samfunnet.
Men eg er heilt einig med Kalvø. Kva med dei ca. 3.8 millionane som ikkje er i overgangsalderen eller pensjonistar, som ikkje har ekstreme meiningar mot alt som kan føre til forandringar? Skal ikkje vi få representere det norske folket? Nei, vi er ikkje så interessante. Vi har ikkje så sterke meiningar. Vi er for unge.
Arsenal - Tottenham, Tyskland - Verden, Cola - Pepsi, Nord-Amerika - Sør-Amerika, bokmål - nynorsk. Rivalisering. Teksten ”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad handlar om den vanskelege forskjellen på Sør-Amerika og Nord-Amerika, og kor vanskeleg det er å lære om Sør-Amerika i forhold til Nord-Amerika. Det finst fleire vanskelege og uviktige småland i Sør-Amerika, mens i Nord-Amerika er det få. I tillegg er klimaet og kulturen heile anderledes nede i sør, og nærmast identisk i Nord-Amerika.
Han seier vi burde prøve ut å kutte vekk Sør-Amerika frå læreplanen på skolen, og kanskje berre stryke ut heile kontinentet. Ser ein litt djupare enn Ola Nordmann, ser vi at det er ikkje Sør-Amerika som plagar Fløgstad, men nynorsken. Han trekkjer parallellar mellom Sør- og Nord-Amerika, nynorsk og bokmål. Kvifor vi berre ikkje kan kutte ut nynorsken, og berre fokusere på bokmål. Eg er heilt einig, Fløgstad.
”Få meg på, for faen” er skrive av Oslaug Nilssen og handlar om ei dame som vil komme seg på tv. Ho går rundt og tenkjer på kva ho skal seie, kva ho skal gjere, for å komme på tv. Men draumene sviktar henne, og ho endar på jobb, nok ein dag. Temaet er kven vi er, og kva vi er. Vi får tilgitt eller skapt ei rolle i samfunnet, og alle kan ikkje vere kva dei vil, da ville verda vore overfylt av fotballspelande milliardærar.
”Nygift” av Frode Grytten handlar om ein som les eit vekeblad, og les opp ei novelle for ei gammal dame på gamlehjemmet der ho jobbar. Novella handlar om ein mann og ei kone som reiser på bryllupsreise, og ho førestiller seg at det er mannen hennar det står om. Ho blir lettare irritert og blir overtydd om at mannen hennar må ha fortalt historia om deira bryllupsreise til forfattaren av novella.
Den gamle dama sovnar mot slutten, og ho ringjer heim til mannen sin kl. halv fire. Det er tydeleg at ho ikkje stolar på han, og er litt sjalu. Temaet er sjalusi og tillit, og intrigar ein kan plutseleg kan få i eit elles lykkeleg ekteskap.
”Den grøne kommoden” av Selma Lønning Aarø, handlar om eit par som på tragisk vis gjer det slutt. Ho har vert utru. Ho slår opp, men han tek det uvanleg roleg, og seier berre han vil ha den grøne kommoden. Ho går frå han, ho var utru, men alt han bryr seg om er kommoden.
Handlinga sirkulerer rundt ein konflikt, nemleg kven som skal ha kommoden. Vendepunktet i novella er da guten tek mot til seg og seier ”eg vil ha kommoden”. Dette er den aller første replikken i novella. Vi kan leggje merke til at vendepunktet fell saman med den første replikken. Spenninga har bygget seg opp og nått eit klimaks, heilt utan at personane i novella har sagt noko. Det einaste vi har fått vite er tankane til guten. Før vendepunktet kjem er det jenta som har hatt overtaket. No snur det, og guten hamnar i ein maktposisjon. Plutseleg forstår jenta kvar dette kjem til å ende, og begynnar å angre seg.
Ein ting er at det kanskje fungerer for nokon, spesielt når ein er ung og ting ikkje har så mye å seie som når ein er voksar. Men at dei viktigaste personane i verda arbeider på denne måten? Utset alt heilt til slutt, for så å redde verda frå ein katastrofal undergang.
Som sagt så fungerer den måten for dei smartaste 10. Klassingane som klarer å lure lærarane med eit par timars arbeid rett før innleveringstida går ut på Itslearning, men så er det no ikkje dei smartaste 10. Klassingane som skal redde verda frå død og undergang heller.
Klart at det er ein fordel å begynne med oppgåvene dine tidleg, i så og seie alle tilfelle. Hadde Klimapanelet i København arbeidde på denne måten, kunne vi kanskje klart å hindre den globale oppvarminga no, i staden for å vente til Itslearning viser ”Utløper om ein time”.
Teksten ”Det folk vil ha?!?” av Are Kalvø handlar om kva folk eigentleg vil ha. Kven vi er. Han deler opp kultur og kunst i to ting. Det er snakk om dårleg kultur. Kven er det eigentleg som bestemmer kva folk eigentleg vil ha?
Er det nyheitene, politikarane eller stereotypen på gata som bestemmer kva vi tenkjer, seier og meiner? I dei fleste tilfelle er det litt eldre folk som er imot alt som går an å gå imot som blir spurd, og dermed valt av mediet for å representere det norske folket på grunn av dei ekstreme meiningane deira skal blåse opp litt diskusjonar i samfunnet.
Men eg er heilt einig med Kalvø. Kva med dei ca. 3.8 millionane som ikkje er i overgangsalderen eller pensjonistar, som ikkje har ekstreme meiningar mot alt som kan føre til forandringar? Skal ikkje vi få representere det norske folket? Nei, vi er ikkje så interessante. Vi har ikkje så sterke meiningar. Vi er for unge.
Arsenal - Tottenham, Tyskland - Verden, Cola - Pepsi, Nord-Amerika - Sør-Amerika, bokmål - nynorsk. Rivalisering. Teksten ”Ikkje Amerika, men Amerika” av Kjartan Fløgstad handlar om den vanskelege forskjellen på Sør-Amerika og Nord-Amerika, og kor vanskeleg det er å lære om Sør-Amerika i forhold til Nord-Amerika. Det finst fleire vanskelege og uviktige småland i Sør-Amerika, mens i Nord-Amerika er det få. I tillegg er klimaet og kulturen heile anderledes nede i sør, og nærmast identisk i Nord-Amerika.
Han seier vi burde prøve ut å kutte vekk Sør-Amerika frå læreplanen på skolen, og kanskje berre stryke ut heile kontinentet. Ser ein litt djupare enn Ola Nordmann, ser vi at det er ikkje Sør-Amerika som plagar Fløgstad, men nynorsken. Han trekkjer parallellar mellom Sør- og Nord-Amerika, nynorsk og bokmål. Kvifor vi berre ikkje kan kutte ut nynorsken, og berre fokusere på bokmål. Eg er heilt einig, Fløgstad.
”Få meg på, for faen” er skrive av Oslaug Nilssen og handlar om ei dame som vil komme seg på tv. Ho går rundt og tenkjer på kva ho skal seie, kva ho skal gjere, for å komme på tv. Men draumene sviktar henne, og ho endar på jobb, nok ein dag. Temaet er kven vi er, og kva vi er. Vi får tilgitt eller skapt ei rolle i samfunnet, og alle kan ikkje vere kva dei vil, da ville verda vore overfylt av fotballspelande milliardærar.
”Nygift” av Frode Grytten handlar om ein som les eit vekeblad, og les opp ei novelle for ei gammal dame på gamlehjemmet der ho jobbar. Novella handlar om ein mann og ei kone som reiser på bryllupsreise, og ho førestiller seg at det er mannen hennar det står om. Ho blir lettare irritert og blir overtydd om at mannen hennar må ha fortalt historia om deira bryllupsreise til forfattaren av novella.
Den gamle dama sovnar mot slutten, og ho ringjer heim til mannen sin kl. halv fire. Det er tydeleg at ho ikkje stolar på han, og er litt sjalu. Temaet er sjalusi og tillit, og intrigar ein kan plutseleg kan få i eit elles lykkeleg ekteskap.
”Den grøne kommoden” av Selma Lønning Aarø, handlar om eit par som på tragisk vis gjer det slutt. Ho har vert utru. Ho slår opp, men han tek det uvanleg roleg, og seier berre han vil ha den grøne kommoden. Ho går frå han, ho var utru, men alt han bryr seg om er kommoden.
Handlinga sirkulerer rundt ein konflikt, nemleg kven som skal ha kommoden. Vendepunktet i novella er da guten tek mot til seg og seier ”eg vil ha kommoden”. Dette er den aller første replikken i novella. Vi kan leggje merke til at vendepunktet fell saman med den første replikken. Spenninga har bygget seg opp og nått eit klimaks, heilt utan at personane i novella har sagt noko. Det einaste vi har fått vite er tankane til guten. Før vendepunktet kjem er det jenta som har hatt overtaket. No snur det, og guten hamnar i ein maktposisjon. Plutseleg forstår jenta kvar dette kjem til å ende, og begynnar å angre seg.
fredag 8. januar 2010
Abonner på:
Innlegg (Atom)