Retorikk og tekstanalyse
Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon
Logos
- Handler om saksinnholdet i en tekst
- Handler om hva den forteller i den faktiske teksten
- Åpen argumentasjon. Viktigste måten å argumentere på
- Det går via fornuften
- Senderen appellerer gjennom fornuften
- Er teksten objektiv?
- Handler teksten bare om fakta?
- Hvilket utvalg av fakta får vi presentert i teksten?
- Er det relevant?
- Er det holdbart?
- Kunne andre fakta eller virkninger vært viktige i denne sammenheng?
Etos
- Etos er avsenderen
- Hvilken troverdighet har senderen?
- Er det sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?
Patos
- Handler om følelser
- Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
- Handler om det som ligger mellom linjene
- Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest
- Muntlig kan det skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk
- Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål
- Å vise følelser er et effektivt middel til å skape følelser hos mottakeren
- Hvordan blir patos utnyttet? Hvilken effekt spiller det?
- Hvordan blir patos utnyttet i valg og utforming av bilder?
Analyse og vurdering av bilde og lyd
- Hva er det bilde av – hva er motivet?
- Hvorfor er dette bildet valgt i denne sammenhengen
- Hva er patoseffekten av bildet, hvilke følelser får det frem?
- Hva forteller bildet om forholdet i teksten?
Å skrive fagartikkel
- Hører til sjangeren sakprosa
- Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider
- Er innformativ, objektiv, logisk og resonerende
- Har et saklig og nøytralt språk
- Har en innledning som presenterer emnet og fanger leseren
- Har en hoveddel som tar opp emnet
- Har en avslutning som oppsummerer
Analyse av annonse
Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?
Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?
Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen
Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?
ARTIKKELSJANGEREN
Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart
Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.
Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig
Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil
Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?
fredag 4. mars 2011
onsdag 12. januar 2011
Blasfemi
” - Dessuten, hvad tjener det til? Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.
Dengang var religiøse illusjoner almindelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du vet jo det, kjære Gud, du som vet alt ....... (Allerede den uttrykkelige forsikring om, at Gud vet alt, lyder litt lumsk. Den synes å dekke over en aldeles utilbørlig mistro).”
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
Dengang var religiøse illusjoner almindelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.
En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.
Du vet jo det, kjære Gud, du som vet alt ....... (Allerede den uttrykkelige forsikring om, at Gud vet alt, lyder litt lumsk. Den synes å dekke over en aldeles utilbørlig mistro).”
Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.
torsdag 6. januar 2011
Kristne trekk i Folkefrelsar kom til oss
Folkefrelsar til oss kom
Folkefrelse til oss kom er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano (d. 397), og ble oversatt av Martin Luther i 1523. Det er den eldste kristne salmen vi fortsatt synger idag, og har flere kristne trekk i seg. Jeg har nå valgt å sette lys på noen av dem.
I første strofe får vi høre at Jesus er født av en jomfru, noe som viser til jomfru fødsel, noe som er umulig, og at derfor Gud står bak fødselen. I andre vers får vi høre om Guds Ande, noe som viser til treenigheten vi lærer i kristendommen.
I tredje vers får vi høre at han er både Gud og mann, ettersom han opererer gjennom seg selv, og hans barn, Jesus. Jesus kan frelse alle, og frelse er meget sentralt i kristendommen.
I fjerde vers får vi høre at Jesus kom, og gikk til Gud. I femte vers hører vi at Jesus blir betegnet som Gud. Gud er treenig, og Jesus er en del av dette. I det sjette verset nevner de krybben som Jesus ble født i. Vi får også høre om lys her, og i det nyeste testamentet blir Jesus kalt Verdens lys, noe dette henviser til.
Alt i alt finner vi mange kristne trekk, og de største er nevnt ovenfor. Treenigheten og jomfrufødselen er vel de aller største trekkene som viser til kristendommen.
Folkefrelse til oss kom er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano (d. 397), og ble oversatt av Martin Luther i 1523. Det er den eldste kristne salmen vi fortsatt synger idag, og har flere kristne trekk i seg. Jeg har nå valgt å sette lys på noen av dem.
I første strofe får vi høre at Jesus er født av en jomfru, noe som viser til jomfru fødsel, noe som er umulig, og at derfor Gud står bak fødselen. I andre vers får vi høre om Guds Ande, noe som viser til treenigheten vi lærer i kristendommen.
I tredje vers får vi høre at han er både Gud og mann, ettersom han opererer gjennom seg selv, og hans barn, Jesus. Jesus kan frelse alle, og frelse er meget sentralt i kristendommen.
I fjerde vers får vi høre at Jesus kom, og gikk til Gud. I femte vers hører vi at Jesus blir betegnet som Gud. Gud er treenig, og Jesus er en del av dette. I det sjette verset nevner de krybben som Jesus ble født i. Vi får også høre om lys her, og i det nyeste testamentet blir Jesus kalt Verdens lys, noe dette henviser til.
Alt i alt finner vi mange kristne trekk, og de største er nevnt ovenfor. Treenigheten og jomfrufødselen er vel de aller største trekkene som viser til kristendommen.
onsdag 5. januar 2011
torsdag 25. november 2010
mandag 8. november 2010
Buddhismen - en underlig religion
Så kom dagen jeg endelig skulle få møte en ekte buddhist, og få et detaljert innenfraperspektiv fra de religiøse og filosofiske tankegangene til selveste Siddharta Gautama - skaperen av buddhismen.
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
Jeg har alltid syntes det var noe spesielt med denne religionen, noe særegent. Jeg klarer ikke helt å sette fingen på hva det er, men gjerne har det noe med deres avslappte og rolige stil, samt den sterke respekten for ikke-vold, uansett situasjon.
Når vi først fikk besøk av Sørskår tenkte jeg med meg selv "han her er en spesiell type". Og det er han. Det er de fleste buddhister for oss. Men likevel virket han som en meget kul og morsom mann, med forståelse for vår skepsis. Han kunne liksom tulle med viktige ting, og det syntes jeg er meget bra med en religion. Vær den du er, ikke ta deg selv så høytidelig at du ikke kan ha det morsomt.
Sørskår tok seg ikke så høytidelig, samtidig som han var klok og jordnær. Ja, når du er advokat, lønningen bikker over én million, og kjører rundt i en halvslitt Skoda, så er du jordnær. Selv om han klarte å vri seg unna på en del spørsmål, så syntes jeg vi fikk mange svar. Gode eller ikke, svar er det, og svar trenger ikke alltid være så logiske innenfor religion.
Det jeg dog sliter litt med å finne ut, er om virkelig hovedpersonen selv tror på det han sier. Jeg legger ikke skjul på at jeg syntes så og si alle religioner er rent oppspinn for at folk skulle få svar på ting, lenge før fornuften og vitenskapen slo til for fullt. Men at en så klok mann som Sørskår, står foran oss og sier at han har levd tidligere, at mangfoldet av bevisste organismer på jorda ikke øker og at han kommer til å leve flere andre liv, virker for meg uforståelig.
Greit at noen kanskje tror på det, men med all respekt tror jeg ikke den daglige buddhist tror han kanskje kan ende opp som en geit i sitt neste liv om han spiser en gris eller to. Religionen er fin nok den, sett bort i fra at man ikke kan skade insekter eller spise kjøtt, men jeg har vanskelig for å forstå at enkelte folk virkelig tror på dette. I hvertfall utgir seg for å tro på dette. Det samme gjelder med kristendommen i den forstand.
Alt i alt syntes jeg Ove Sørskår var en veldig hyggelig og forståelsesfull mann, men jeg har bare vanskelig å forstå at en så klok mann virkelig tror på alt det han sier. Men det er vel kanskje derfor han er buddhist og ikke jeg?
Abonner på:
Innlegg (Atom)