Oppsummeringsspørsmål s. 198
1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?
Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.
2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner
- Et ikon ligner på det som det skal fortelle oss.
- For å vite betydningen av et symbol må man vite hva det betyr, det forteller oss ingenting om betydningen.
3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?
En sammensatt tekst er en tekst hvor det brukes flere uttrykksformer for å få frem budskapet som vi skal få med oss. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon mellom bilde og tekst til kombinasjoner av tekst, film og lyd.
4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?
Forankring er når en verbaltekst styrer tolkningen av et bilde, eller omvendt. Forankringsfunksjonen er spesielt viktig for dikt og sangtekster.
5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?
Hvis man leser en tekst som sier ”Det utålmodige mennesket” og ser et bilde av en person som står og kikker utålmodig ut av vinduet, fullfører disse to tingene hverandre. Hvis man bare hadde sett bildet kunne man kanskje trodd at personen sto og så eter barna sine. Men med disse to tingene sammen, blir historien korrekt.
6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.
- Mediekonvergens er når flere og flere medier og funksjoner smelter sammen.
- Faksjon er en blanding av ”fakta” og fiksjon i samme tekst
7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?
For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg.
8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?
- Jingel er en kort melodi og brukes i radio i sanger eller mellom sanger, reklamerer ofte for radiostasjonen
- Vignett brukes i innledningen til en film eller et tv-program om presentasjonssekvenser. Spillefilmen bruker vignetten til på presentere produksjonsselskaper, samarbeidspartnere, skuespillere og/eller nøkkelpersoner som har bidratt til den aktuelle filmen.
9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.
Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.
10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?
- Internett er et verdensomspennende datanettverk.
- World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord.
11. Forklar begrepet hypertekst.
Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider. (eksempel: Dag leste om saken i VG)
12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytalt?
Det finnes alltid to sider av en sak, et bilde vil ikke ha evnen til å vise oss begge disse sidene. Bildet vil alltid stå på en side.
torsdag 3. desember 2009
søndag 6. september 2009
Korleis lære nynorsk
Nynorsk er for veldig mangt eit svært vanskeleg og ikkje særleg populært fag. Sjølv om vi gjerne snakke meir nynorsk enn vi snakkar bokmål i Stavanger, men nynorsk er eit skriftspråk og derfor er det vanskeleg for oss å tilpasse oss det etter 13 år med berre bokmål på skolen. Men det finst håp for alle, uansett kor vanskeleg dei syntest det er. Det handlar rett og slett berre om å finne din eigen metode for å lære stoffet.
Sjølv forstår eg nynorsk ganske godt og har nokre enkle metodar for å forstå det litt betre. Når eg skriv pleier eg berre å tenkje på korleis orda og setningane hørest ut når ein seier dei, og skriv eigentleg ut i frå det. I tillegg er det bra og gå igjennom enkle reglar for korleis du bøyer diverse svake og sterke verb. Kan du bøyingssystemet har du kome langt. Sleng du inn ei ordbok og, så har du det meste for å klare å skrive ein god nynorsktekst. Men hugs å ikkje overdramatissar nynorsken din! Det er faktisk ikkje så anderledes enn bokmål, og alle ord sluttar ikkje på ”-ar”.
Gidd du ikkje pugge reglar, hjelper det alltids godt å lese nynorske tekstar eller bøker.
Så prøver du å lese gjennom reglar i bøyingssystemet, førestille deg orda i hovudet, har ein ordbok og ikkje overdramatiserer så burde du klare deg greitt på neste nynorskoppgåve.
Sjølv forstår eg nynorsk ganske godt og har nokre enkle metodar for å forstå det litt betre. Når eg skriv pleier eg berre å tenkje på korleis orda og setningane hørest ut når ein seier dei, og skriv eigentleg ut i frå det. I tillegg er det bra og gå igjennom enkle reglar for korleis du bøyer diverse svake og sterke verb. Kan du bøyingssystemet har du kome langt. Sleng du inn ei ordbok og, så har du det meste for å klare å skrive ein god nynorsktekst. Men hugs å ikkje overdramatissar nynorsken din! Det er faktisk ikkje så anderledes enn bokmål, og alle ord sluttar ikkje på ”-ar”.
Gidd du ikkje pugge reglar, hjelper det alltids godt å lese nynorske tekstar eller bøker.
Så prøver du å lese gjennom reglar i bøyingssystemet, førestille deg orda i hovudet, har ein ordbok og ikkje overdramatiserer så burde du klare deg greitt på neste nynorskoppgåve.
tirsdag 25. august 2009
Enkle tips til kildebruk

De siste årene har hjelp av pc, mac og internett vokst enormt innenfor norske skoler. Stadig flere og flere bruker intenett aktivt som en studiebok, og tusenvis av karakterer blir delt ut hvert år på oppgaver med kilder fra nettet. Og som de fleste vet kan hvem som helst lage sin egen lille hjemmeside og publisere "fakta" med en liten tvist av sitt eget synspunkt. Derfor bør man være veldig oppmerksom når man henter kilder fra nettet. Noe av det første man kan tenke på er navnet TONE.
TONE står for Troverdighet: Er kilden din sikker? Objektivitet: Er kilden nøytral? Nøyaktighet: Finner du slurv,skrivefeil og juks? Egnethet: Finner du de svarene du trenger?
Består kilden din denne testen kan du regne med at det er en sikker kilde. En god ting er å se etter hvem som har laget siden. Det finner du gjerne oppe eller nederst på siden, ofte på en "om oss" link.
Finner du ut at det er kun èn mann som har skrevet om dyreplageri i Kina, er den kilden kanskje ikke objektiv nok til å brukes. Da bør du oppsøke andre kilder og finne ut om det stemmer. Leksikon som www.wikipedia.org og www.snl.no er somregel veldig gode kilder.
OBS: alle kan gå inn å skrive fritt på Wikipedia,så vær litt på vakt hvis du henter informasjon der.
Kilder: http://www2.skoleressurser.no/files/2008/08/computerhelpb-m.gif
https://files.itslearning.com/scorm/scormframeset.aspx?id2=RE2378798X81252X124X10Xd68530a14fd04aedb551df8841b4b56a&url=%2Fdata%2F124%2FC81214%2Fims_import_4%2FCM478158%2FCM478158_8587_1.html
onsdag 3. juni 2009
Tøffe perioder for Hip-Hop

I det siste har det kommet ut en rekke hip-hop album av noen av de mest anerkjente rapperne i verden. T.I - Paper Trail, Akon - Freedom, Eminem - Relapse, Flo Rida - R.O.O.T.S og Kanye West - 808's and heartbreak er noen av de mest kjente.
Personlig har jeg hørt nesten alle sangene på alle platene, og jeg syntes samtlige er vell gjennomført. Spesielt likte jeg T.I sitt album og Akon, hvor jeg syntes nesten alle sangene er gjennomført med god melodi og tekst. Men anmelderne er nok uenig med meg der.
Nå nylig når Eminem kom ut med Relapse måtte jeg sjekke anmeldelsene. Eminem er jo enten hatet eller elsket så jeg var klar over at jeg kanskje burde sjekke mer enn en anmeldelse. Og det gjorde jeg. Musikknettstedet Groove var første man ut, og ga det kun 2 ut av 7. Neste var NRK P3 som ga det en treer.
Deretter begynte jeg å sjekke de andre, og en etter en ble de albumene jeg likte rangert fra 2-3 på terningkastet. Det hele toppet seg når jeg så Akon fikk en 1er, og omtalt som klisjèaktig afrikaner med heliumstemme som aldri burde fått platekontrakt. Vell, når Kjartan Salvesen får platekontrakt, hvorfor i all verden skulle ikke Akon fått?? Skjerp dere anmeldere der ute!
Jeg syntes det har kommet masse bra hip-hop i det siste. Ja, det er kanskje litt anderledes enn før, men musikken forrandrer seg vell den også selvom Rybak prøver å snike inn 1700-tallet i sangene sine. Så hvis alle disse albumene er så dårlige, kan noen vær så snill å vise meg et "godt" hip-hop album?
Øl kan ødelegge EM i Norge

I det siste har det vert veldig mye snakk om at Norge kanskje sammen med Sverige skal arrangere fotball EM i 2016. Det er stor konkurranse om æren som arrangør,og mange ting må klaffe for å bli den heldige vinneren.
Stadionkapasitet, innbyggertall og fotballinteresse har alle vert dilemmaer som må være i boks for at et eventuelt europamesterskap skal finne sted i Norge. Men nå har det dukket opp et nytt problem, nemlig ølprisene.
Tidligere landslagkeeper og englandsproff - De norske ølprisene er en stor utfordring, for å si det rett ut. Det konsumeres jo litt under disse mesterskapene, og de aller fleste som kommer er ikke veldig rike. De bruker også mange penger på selve reisen, sier tidligere landslagkeeper og englandsproff Erik Thorstvedt til Stavanger Aftenblad.
Thorstvedt selv sitter i EM-komitèen i Stavanger og påpeker at ølprisene er mye dyrere i Norge enn i Frankrike, Italia og Tyrkia som er konkurrerende land når det gjelder EM i 2016.
At myndighetene vil gå inn for å kutte ølprisene i landet er lite sannsynlig, men det hadde vell ikke vert så dumt, eller? Da får vi både fotball og billig øl og da må det jo være en drøm å være mann i Norge.
søndag 24. mai 2009
Hovedsynspunkter:
Norskspråket er forandret på grunn av den engelske innflytelsen vi får gjennom film, media, innvandring og nettet.
De norske dialektene minker, på grunn av innvandring fra fremmedspråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket.
Forettningsliv, film, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi er truende domener.
Internasional musikk og filmer er mer og mer skrevet på engelsk. Til og med norske artister velger ofte engelsk til tekstene sine, for å slå bedre gjennom internasjonalt.
Om hundre år:
Språket vil sannsynligvis være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad eksistere slik vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Andre språk som er i ferd med å ta over andre land er fransk og spansk.
Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk,først og fremst fordi det er en milliard som bor i Kina. men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet.
Norskspråket er forandret på grunn av den engelske innflytelsen vi får gjennom film, media, innvandring og nettet.
De norske dialektene minker, på grunn av innvandring fra fremmedspråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket.
Forettningsliv, film, reklame, popkultur og kommunikasjonsteknologi er truende domener.
Internasional musikk og filmer er mer og mer skrevet på engelsk. Til og med norske artister velger ofte engelsk til tekstene sine, for å slå bedre gjennom internasjonalt.
Om hundre år:
Språket vil sannsynligvis være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad eksistere slik vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Andre språk som er i ferd med å ta over andre land er fransk og spansk.
Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk,først og fremst fordi det er en milliard som bor i Kina. men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet.
lørdag 25. april 2009
Min nye tatovering

Hei!
Jeg har lenge vert fan av den kroppslige kunsten, kalt tatoveringer. Gud ver hvor mange timer jeg har sittet klistret foran TV-skjermen og fulgt med på realityserien "Miami Ink" som dreier seg om nettopp tatovering.
Jeg syntes det er en utrolig flott måte å vise frem følelser og tanker som er viktig for deg. Det er så mye mer enn når du sier hva du står for, eller skriver det ned. En tatovering vil følge deg lenger enn barna dine, og derfor er den nok utrolig viktig for en når en får en.
I alle år har jeg hatt lyst på en tatovering, men jeg har alltid trodd man må være 18 år. Vel, det er ikke sant. I den norske grunnlov står det at en kan kjøpe hva man vil for egne penger etter man er 15. Det innebærer også tatoveringer.
Så jeg bestemte meg for å skaffe en. Flerne måneder satt jeg og tenkte på hva jeg ville ha, og hvordan den skulle se ut. Etter litt inspirasjon fra nettet, klarte jeg å tegne en panter jeg var utrolig fornøyd meg selv. Hvorfor jeg valgte akkurat panter, er ganske personlig og det vil jeg ikke dele her.
Jeg håper den kan være en slags pekepinn for meg i årene framover, og vise hvordan en ekte Granstrøm lever liver sitt :)
mandag 20. april 2009
Analyse av Sakte oppvåkning, Dagbladet 17. august 2001
1. Avsnitt:
Napoleon Beazley er tildømt dødsstraff for uvisst handling. Straffen blir utsatt i ankedomstolen, og nå fatter flere motstandere at dødsstraff bør avskaffes en gang for alle.
2. Avsnitt:
Folket raser og stiller seg bak ryggen til Beazley, fordi de mener at dødsstraff ikke kan gis når en begår en kriminell handling som mindreårig. USA er et av få land som tillater dødsstraff for mindreårige, og dette har vekket oppsikt i mange land verden rundt.
3. Avsnitt:
Beazley dro av ut med to kamerater for å stjele en bil, og endte opp med å skyte John Lutting. Luttings sønn sitter selv som føderal dommer i Virginia, og etter massivt press fra ham, ble han idømt dødsstraff. Det har også kommet fram at forsvareren til Beazley ikke en gang gadd å forhøre de to kompisene Beazley dro ut med, og han brukte ikke alderen til Beazley som et argument mot dødsstraffen. Mistanker om korrupsjon og rasisme brer seg.
4. Avsnitt:
USAs høyesterett ville ikke hindre henrettelsen, men ankedomstolen i Texas brøt dette. I tillegg har ankedomstolen gitt Høyesterett tid til å vurdere Beazleys forsvarers krav om et svar på om henrettelser av mindreårige bryter med grunnlovene. Isåfall er dette en ulovig handling og bør forbys.
5. Avsnitt:
Beazley saken var den tredje utsettelsen på henrettelser i Texas det året, og det vekker oppsikt i en stat som har henrettet hele sju av fjorten mindreårige i USA siden 1989.
Sterke ord:
Dødens delstat, urettferdig, elendig forsvar i dødsdomsaker,grusomt mord.
Alle disse ordene og uttrykkene viser til at journalisten mener det er en urettferdig straff, idømt av et elendig føderalt forsvar. Han erkjenner at Beazley var med på det han omtaler som et grusomt mord, men syntes tydeligvis at dødsdom er for strengt.
søndag 19. april 2009
tirsdag 14. april 2009
War poem

War
The snow fell down in the frosty street
A line of blood beneath his feet.
Freedom and peace, everything’s gone
For the man who’ll never see the dawn.
Now in the black shadow of night
A lonely soldier disappears from the fight.
Armies march by tower and spire
The con of men is under fire.
Freedom don’t exist in your eyes
When brother by brother fall down and die.
Hope is everything you can hold on to
When death and emptiness starts to surround you.
The silent night always come
A second to breath before the dawn.
Just when you think that everything’s gone
That’s when you wake up by fire and bombs.
Svein Bringsjord Granstrøm.
fredag 27. mars 2009
Six Pack - Reklamefilm
Hei! Vi valgte å lage en proteinsjokolade som skulle gi mer mening i treningen. Vi kalte den Six Pack, både fordi vi solgte den i seks pakning og fordi ved hjelp av trening og sjokoladen kommer Six Pack'en snikende på.
Bildet:
På bildet har vi satt inn bilde av sjokoladen i midten, med et slags lys som strømmer ut bak sjokoladen og skaper oppmerksomhet og fokus på sjokoladen. I tillegg kan du se skyer i bakgrunnen som kan skape et slags himmelsk inntrykk.
En annen ting vi har satt i bakgrunnen er en bodybuilder, som representerer trening og styrke. Det at vi har gjort mannen litt usynlig skaper bare mer nysgjerrighet i bildet.
Teksten vi har brukt på sjokoladen er en sterk skrift som ofte brukes i militære sammenhenger og representerer derfor styrke den også.
Filmen:
I filmen har vi valgt et naturrikt miljø som viser til en naturlig sunnhet. Skuespilleren i filmen er også nøye valgt på grunn av sin muskuløse kropp og strålende sunnhet. Vi ser at etter han tar sjokoladen, får han et "treningskick" og klarer å prestere bra. Etter den harde økten ser vi at han igjen tar en bar, for å bygge opp musklene.
Scenene med den rennende sjokoladen og babyolja er lagt inn kun for humor, og for at folk skal huske den bedre. Sangen heter "Love me Sexy" og er sunget av Jackie Moon. Den sangen viser også til humor, med et snev av saklighet.
Alt i alt vil vi skape et sundt, humoristisk og treningsfylt preg rundt reklamen. Bildet vi har laget vil vi gjerne ha på busstopp, i blader og Stavanger Aftenblad. Filmen vil vi gjerne ha på tv i reklamepauser og gjerne som forfilm på kino.
Vi satser på å nå fram til mennesker med en ferdigutviklet kropp og som gjerne har utviklet en den muskler fra før. Og selvfølgelig alle som er glade i å trene, og vil ha maksimalt utbytte av treningen sin.
fredag 6. mars 2009
Vardeneset i god gang

Hei! Som noen vet, er Toove Bygg serien i god gang. Grunnet dårlige værforhold har utsettelsene blitt mange, men nå er vi i full gang. Torsdag 5. Mars skulle vi - Vardeneset Jr. 1 - møte Mastra sitt a-lag. Vi hadde leid inn tre a-lagspillere for å gjevne ut oddsen.
Det var første hjemmekamp i år, og etter et surt 3-4 tap mot Havdur var vi lystne på seier. Personlig var jeg skadet og fikk desverre bare sett kampen fra sidelinja. Men guttene gikk tente ut og presset høyt og agressivt med en gang dommeren blåste i fløyta. Presset resulterte i et flott spill som til slutt bla satt i nettet av Martin Bru. Deretter var det mer og mer Vardeneset dominans.
Det hele endte 6-2 i Vardenesets favør. To kjipe baklengs, men ellers lover dette godt for sesongen som kommer:) Stay tuned!
torsdag 22. januar 2009
lørdag 17. januar 2009
Kommentarer til "Byterminalen"

Scene 1:
For meg høres det ut som en mer eller mindre normal hverdag, med den buss som kommer for sent og folk som reagerer og diskuterer vanlige ting.
Scene 2:
Det virker som to normale mennesker, en fattigere enn den andre. Welat virker stresset og syntes landet krever for mye av ham. Høres ut som en hyggelig utlending som tross sin personlighet ikke har fått det skikkelig til her i Norge.
Scene 3:
Høres ut som en dame som venter på en hun bryr seg om. En normal situasjon hvor hun snakker med Cecilie som ikke har noen som kommer til henne.
Scene 4:
Det er en far og datter som kommer for å ta toget, men rekker det ikke. Jenta høres ut som en stresset tenåring som skal reise til moren sin. Byterminalen er en uhyggelig plass med fullt av stresste mennesker.
Scene 5:
En lang diskusjon om livet og dets bekymringer. Folk må hjelpe hverandre for å gjøre det lettere for hverandre. Ser ikke ut som de har for mye å gjøre på på byterminalen. En etisk dialog.
Scene 6:
To folk møter hverandre og har tydelige problemer. Kanskje rusmisbrukere, som vil bruke bussterminalen til å flykte fra problemene sine.
Scene 7:
Forskjellige folk diskuterer om livet i byen er så bra, her er det en sjanse for alle. Ikke det man kaller normale samtaler akkurat.
Scene 8:
En far (Kjell) kommer til byterminalen. At han er økonomisk begavet kan man lese ut ifra at han kommer kjørende i en Jaguar. Han kommer for å hente og hjelpe sin datter, Cecilie, som har tydelige problemer. Virker som en hyggelig far som ikke vil gi opp datteren sin.
Scene 9:
Bussen ankommer stasjonen, og håp og glede samler seg i sjeler og sinn. Liv som har ventet på den rette så lenge er ekstra glad. Men gleden blir fort om til sorg og sinne, når hun mottar brevet som sier mannen har funnet en annen. For en pysete måte å si det på, og hvilken måte å sende brev? Hvorfor ikke bare sende det med posten?
Scene 10:
Et mannskor kommer ut fra bussen og begynner å synge. Kordirigenten virker stresset – kanskje på grunn av konserten de skal holde om 10 min – og prøver å dra med seg koret. Jeg hadde et realistisk bilde av scenene fram til nå. Jeg får ikke et mannskor som kommer syngende inn på en bussterminal til og passe med mine bilder.
Scene 11:
Gretelill er nok en venn av Welat, siden det er hennes sykkel han kommer med. Det var en veldig kort scene, med lite handling, så det er vanskelig å sette en kommentar til dette.
Scene 12:
Endelig litt action. En gjeng berusete ungdommer kommer inn på terminalen og begynner å plage Gretelill. Welat kommer for å hjelpe Gretelill, og det som ofte skjer når noen irriterer berusete ungdommer skjer. En hel gjeng angriper Welat og slenger rasistiske ord til ham, til han til slutt ligger blodig igjen på perrongen.
Scene 13:
Welat tenker tilbake på krig og drap i sitt hjemland. Han har flyktet til Norge, sannsynligvis i frykt for å bli drept. Han trodde han hadde kommet til et fredelig land, men blir møtt med rasisme og vold også her. Er dette friheten han kan forvente?
Scene 14:
Nå skjer det ting. Alle snakker om hvor domt det er, og at de har kommet til feil sted og planet. Cecilie tar seg et sprøytestikk og faller om. Ambulansen kommer for å hente henne, men er det for seint? De som en gang virket mer positiv til livet har blitt negative.
Scene 15:
Cecilie omkom, og alle er deprimerte og snakker om ting de skulla ha gjort. Å utsette ting kan være farlig. Et trist preg på denne scenen. Det som virket som en kjedelig fortelling kom seg kraftig på slutten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)