Bundet til et tre i skogen - analyse

Å vere liten byr på mange utfordringar. Somme kjekke, og andre ikkje fullt så kjekke. Barndommen kan bringe mange gode minne, men kan også setje livsvarige arr i sjela på ein. ”Bundet til et tre i skogen” er ei novelle, skriven av forfattaren Karin Sveen. Den blei utgitt i en større novellesamling i 1980, kalt ”Døtre”.

Det heile begynner med at to barn, eit kjærestepar, skal ut i skogen ein vinterdag for å plukke ein spesiell blom. Vegen er litt lang og skummel, men det gjekk fint å komme inn. Utvegen derimot er litt verre. Dei møter to eldre gutar, Åge og Lyder.

Dei to store gutane er berre ute etter å lage bråk, og dette får kjærastparet merkje. Den vesle guten blir kledd av naken, slunge i ein maurtue, bunde til eit tre, pissa på og piska.

Det er hovudsakleg fire personar i novella, med unntak av dei skumle som bur langs vegen. Dei fire personane er ein ikkje-namngitte gut og jente, samt Åge og Lyder. Dei namnløyse barna er hovudpersonane i teksten.

Guten hadde på seg blå kjeledress og vottar, mens jenta hadde foldeskjørt, lusekofte og tre hårspenne i håret. Dei verkar som nokre normale barn, med fint språk og oppførsle, som ønskjer å vere i fred. At dei har blitt undertrykt eller mobba før verkar klart sidan dei heile tida er forsiktige, og spring med ein gong dei ser dei store gutane.

Åge og Lyder har eit heller skremmande utsjånad, spesielt Lyder som ikkje hadde veslefinger. At Åge og Lyder har blitt mobba sjølv ein gong er ikkje umogeleg, med tanke på fingeren til Lyder og at dei misbruker makta si over andre små barn, som ein slags hemn.

Den første setninga i novella, er: ”Dei sa det ikkje til nokon.” Dvs. at novella begynner med in medias res, rett inn i historia. Etter dette er novella bygd opp i kronologisk rekkjefølgje, og følgjer tid og handling med berre somme få avstikkarar kvar dei snakkar om dei skumle menneska som bur langs vegen. Synsvinkelen er autoral, så forteljaren oppheld seg ikkje i historia. Vi følgjer historia utanfrå.

Vendepunktet i novella kjem i det dei to barna er på veg ut frå skogen, og får auge på Åge og Lyder. Konflikten i novella er bygd opp på forholdet mellom dei to barna, og Åge og Lyder, og byggjer seg opp til ein klimaks når guten blir bunden og piska.
Miljøet er i ein typisk norsk skog, ein gong seint på vinteren. Sneen ligg enda i skogen, og maurtuene har begynt å røre på seg.

Karin Sveen har brukt ein del dialog i teksten, noko som får oss nermere realiteten. Ordbruket til dei fire personane er ganske annleis, noko som beskriv kva miljø og alder dei er i. Blant anna bruker ho ord som ”drep, døy, skremmande” og så vidare. Humor uteblir, noko som er rett i ei slik novelle. Ho bruker nokon få metaforar og samanlikningar, men det kunne godt vert fleire.

Eg trur Karin Sveen prøver å illustrere korleis barn faktisk kan vere mot kvarandre, og misbruken av makt mot personar som er svakare enn seg sjølv. Makt og maktesløysa til barn går igjen her. Både ved at jenta er bunden fast og kan ikkje gjere noko anna enn å sjå på guten som blir misbrukt, og dei store gutane si fysiske makt over barna.

Det er ei urettferdig verda vi lever i, og barn får merkje den kanskje meir enn andre.

Teksten er godt skriven, og det er mange bra skildringar som får ein til å sjå for seg situasjonane betre. Det virke nokså realistisk, men er kanskje ein smule for brutal. At noko liknande har hendt er det vell ikkje tvil om, men det blir liksom litt vell mye med at dei kastar han i maur, bind han såg huda tyt ut, piskar og slår han.

Men alt i alt har Karin Sveen skrive ei god novelle, som viser korleis barn faktisk kan vere mot kvarandre, og korleis dei faktisk kan påverke andre med handlingane sine.

Lyrikk sammendrag

Sammendrag om lyrikk

Ved siden av epikk og drama er lyrikk en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene.
Lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som på norsk betyr instrumentet ”lyre”. Nå tolkes lyrikk som musikk, rytme og klang.

Wikipedia har listet opp noen kjennetegn fra lyrikk, og konkluderer at lyrikk bør inneholde dette:

• teksten har musikalske eller visuelle virkemidler, som rim (innrim og/eller verserim) og/eller rytme.
• det er stor grad av nærhet mellom stemmen i teksten og det som omtales
• teksten er kort og mettet med betydning
• lyriske tekster skal si mye med få ord.

Lyrikk og poesi kan nesten sies å være synonymt, og vi finner flere forskjellige typer lyrikk.

Fortellende (episke) dikt: bringer fram en historie i teksten. Kan omhandle mye, for eksempel en kjærlighetsfortelling.

Argumenterende dikt: Får fram et budskap i teksten. Hovedmål er å få andre mennesker til å mene/gjøre en spesifik ting.

Beskrivende dikt: bekskriver subjektive stemninger, følelser, erkjenninger og tanker.

Et dikt og en sang har ikke nødvendigvis samme funksjon, og kalles ikke alltid lyriske tekster. Normene er mye friere nå enn før i tiden, så det er ikke noe fasitsvar på hvilke sjanger diktet eller sangen hører til i.
For at en tekst skal være en lyrisk tekst, må den ha ulike sjangermessige kjennetegn.

I motsetning til noveller og romaner, er lyriske tekster mer opptatt av å beskrive handlinger som skjer akkurat på et tidspunkt, ikke en tidsperiode over lengre tid. Det er ofte følelser, stemninger og tilstander som skildres her.

En lyrisk tekst er som oftest satt opp med omhu, og en plan bak hver setning og linje. Spesielle ord er satt på spesielle steder for å få mer oppmerksomhet, og vi er ofte nødt til å ”lese bak linjene” for å forstå budskapet i teksten.

Korte linjer gir meningsfulle pauser, og vil du ha spesiell vekt på et ord kan du la det stå alene på en linje, noe som gir ordet mer oppmerksomhet.

Andre virkemidler som ofte er tatt i bruk av forfatteren, er:

* Metaforer
* Rim, enderim og bokstavrim
* Paralleller
* Kontraster
* Sammenligninger
* Besjelinger

Skal du tolke et dikt eller en lyrisk tekst, er det viktig at du studerer hver setning nøye for å finne ut hva som ligger bak. Du må dele teksten opp og analysere del for del, ikke hele sangen om gangen. Det finnes så mye mer bak linjene enn det vi klarer å lese ved første blikk.

Lyrikk disposisjon

Disposisjon av ”Ompa Til Du Dør”

Tekst: Ompa til du dør – Kaizers Orchestra

Skrevet av: Janove Ottesen

Utgitt: 1 Mars, 2002.

Form: Tradisjonelt dikt.

Motiv: Jakten på Sven Korner

Komposisjon:

Består av 6 strofer
1. og 2. strofe har 7 verselinjer
3. strofe har 2 verselinjer
4. strofe har 7 verselinjer
5. strofe har 6 verselinjer
6. strofe har 4 verselinjer

ingen klare refreng som gjentas, få enderim.

Virkemidler:
Lyrisk dikt
Oljefat – kjennetegner Kaizers og setter et mer brutalt preg på sangen.

Metaforer – Vi hører at det blir brukt flere gammeldagse ord i teksten, som for eksempel konstabel, Christiania og spenn, som er metaforer for gamle ting. Andre metaforer er:

”der nere” for Helvete
”Folde hender” for å be
”pipa som alle skal følge” betyr at alle skal følge hans lederskap/vilje.

Gjentakelser- (Sven Korner var i avisen på mandag,eg vett ka du har i vente, varmt der nere)

Paralleller

Kontraster - himmelen/der nede (Helvete)

Enderim – noen få.
- verselinje 6 og 7 i strofe 1 (spart-snart)
- verselinje 3 og 4 i strofe 2 (ting-Tensing)
- verselinje 6 og 7 i strofe 4 (blør-dør)
- verselinje 1 og 2 i strofe 6 (ei-vei)
- verselinje 3 og 4 i strofe 6 (av-far)

Temaet:
Hevn. Sven Korner har drept Victoria, og fortelleren er ute etter å ta hevn og sende Sven Korner til helvette.