Døende identitet

At engelsken har en særdeles stor innflytelse i det norske språk hersker det lite tvil om. De siste tiårene har både tv, bøker, filmer og media gått over til å bruke stadig mer engelsk i tekstene sine. Så det store spørsmålet er: vil det norske språket dø ut?

At engelsk vil ta over for det norske språket de nærmeste hundre årene er vel tvilsomt. Nordmenn er stolte av sin egen identitet, og har opp gjennom historien kjempet harde kamper for å så sitt eget språk. Det har endt opp med at vi har to helt egne språk, på grunn av at folk gjerne vil beholde de rike dialektene i bygdene.

Derfor tviler jeg på at engelsk vil ta over for det norske språket. Det vil nok bli drastisk endret de neste årene, og flere og flere ord vil nok snike seg inn i den dagligdagse talen vår. Jeg har også en mistanke om at en del ord som kommer kun er på moten en liten stund, og vil etterhvert forsvinne.

Ser man det norske språket over en periode på 1000 år, så ja, da tror jeg gjerne at engelsken har sneket seg inn mer og mer og at jorda til slutt snakker et tilnærmet eget språk med små differanser i dialekt og uttale. Men heldigvis tror jeg både våre barn, barnebarn og oldebarn får vitne til vårt eget språk.

Vårt behov for identitet og kultur tror jeg vil være store argumenter som vil være med på å holde vårt kjære morsmål vedlike i lange tider.

Oppgaver 4. Mars

Retorikk og tekstanalyse

Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon

Logos
- Handler om saksinnholdet i en tekst
- Handler om hva den forteller i den faktiske teksten
- Åpen argumentasjon. Viktigste måten å argumentere på
- Det går via fornuften
- Senderen appellerer gjennom fornuften


- Er teksten objektiv?
- Handler teksten bare om fakta?
- Hvilket utvalg av fakta får vi presentert i teksten?
- Er det relevant?
- Er det holdbart?
- Kunne andre fakta eller virkninger vært viktige i denne sammenheng?

Etos
- Etos er avsenderen
- Hvilken troverdighet har senderen?
- Er det sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?

Patos
- Handler om følelser
- Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
- Handler om det som ligger mellom linjene
- Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest
- Muntlig kan det skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk
- Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål

- Å vise følelser er et effektivt middel til å skape følelser hos mottakeren
- Hvordan blir patos utnyttet? Hvilken effekt spiller det?
- Hvordan blir patos utnyttet i valg og utforming av bilder?


Analyse og vurdering av bilde og lyd
- Hva er det bilde av – hva er motivet?
- Hvorfor er dette bildet valgt i denne sammenhengen
- Hva er patoseffekten av bildet, hvilke følelser får det frem?
- Hva forteller bildet om forholdet i teksten?

Å skrive fagartikkel
- Hører til sjangeren sakprosa
- Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider
- Er innformativ, objektiv, logisk og resonerende
- Har et saklig og nøytralt språk
- Har en innledning som presenterer emnet og fanger leseren
- Har en hoveddel som tar opp emnet
- Har en avslutning som oppsummerer


Analyse av annonse

Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?

Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?

Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen

Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?


ARTIKKELSJANGEREN

Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart

Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil

Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?

Blasfemi

” - Dessuten, hvad tjener det til? Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.

Dengang var religiøse illusjoner almindelige også hos ellers fornuftige mennesker. Nu utgjøres menigheten vesentlig av forskruede raringer og av sinker.

En virkelig sterk og alvorlig tro gir sig ganske andre uttrykk. Negrene gir sine guder mat, når de vil opnå noe hos dem, og hjelper ikke det, så vanker der juling. De pryler sine guder, så det er en lyst.

Du vet jo det, kjære Gud, du som vet alt ....... (Allerede den uttrykkelige forsikring om, at Gud vet alt, lyder litt lumsk. Den synes å dekke over en aldeles utilbørlig mistro).”

Du ser tydelig gjennom hele teksten forfatterens skepsis og blasfemiske holdninger til kristne og den kritsne tro. Gjennom hele teksten hører vi eksempler på dette, og ovenfor er noen av de tydeligste eksemplene.

Kristne trekk i Folkefrelsar kom til oss

Folkefrelsar til oss kom

Folkefrelse til oss kom er en salme skrevet av biskop Ambrosius av Milano (d. 397), og ble oversatt av Martin Luther i 1523. Det er den eldste kristne salmen vi fortsatt synger idag, og har flere kristne trekk i seg. Jeg har nå valgt å sette lys på noen av dem.

I første strofe får vi høre at Jesus er født av en jomfru, noe som viser til jomfru fødsel, noe som er umulig, og at derfor Gud står bak fødselen. I andre vers får vi høre om Guds Ande, noe som viser til treenigheten vi lærer i kristendommen.

I tredje vers får vi høre at han er både Gud og mann, ettersom han opererer gjennom seg selv, og hans barn, Jesus. Jesus kan frelse alle, og frelse er meget sentralt i kristendommen.

I fjerde vers får vi høre at Jesus kom, og gikk til Gud. I femte vers hører vi at Jesus blir betegnet som Gud. Gud er treenig, og Jesus er en del av dette. I det sjette verset nevner de krybben som Jesus ble født i. Vi får også høre om lys her, og i det nyeste testamentet blir Jesus kalt Verdens lys, noe dette henviser til.

Alt i alt finner vi mange kristne trekk, og de største er nevnt ovenfor. Treenigheten og jomfrufødselen er vel de aller største trekkene som viser til kristendommen.

Tradisjon og modernisme

Tradisjon og modernisme

Photostory-tolkning av "Jeg ser"