a)
Karaktriseres som Europas store kulturepoke. Omfatter både dikting, kunst, filosofi, vitenskap og musikk. Europas siste ”fellesholdning”. Begynte i Tyskland, som en reaksjon på opplysningstidens ensidige fornuftsdyrkelse.
Følelse, fantasi, opplevelse og lengsel er viktige stikkord. Følelsene blomstret sterkt, og preget livet til mange. Både kjærlighet og hat regjerte, og vi får vite at mange begikk selvmord, noe som kan tyde på at følelsene spillte en stor del inn på sinnet til romantikerne. Romantikken var et byfenomen. De var veldig ”anti-borgerlige”, og hadde en negativ innstilling til politiet, og omtalte dem som ”spissborgerne” eller rett og slett fienden.
De fleste romantikerne var unge, ofte studenter, og vi kaller den romantiske bevegelsen som Europas første ungdomsopprør. De fleste gikk over til borgerlige innbyggere etter de hadde fylt rundt 30 år.
b)
I følge denne teksten var nasjonalromantikken veldig opptatt av det folkelige, og tar for seg ”folkets” historie og ”folkets” språk. Vi hører Knox sier ”For også ”folket” ble betraktet som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som naturen og historien.”
